Hva bør inngå i prosjektering av en belysningsløsning?

God belysning begynner lenge før den første armaturen monteres. For å skape en løsning som fungerer i praksis, må lysbehov, arkitektur, tekniske krav, energibruk og styring vurderes i sammenheng. Men hva innebærer egentlig prosjektering av belysning, og hvilke planer, beregninger og dokumenter bør inngå?

Fellesareal i OCCI med spilehimling, spotbelysning og lyssetting av ulike soner.

Kort fortalt

Prosjektering av belysning handler om å utvikle en helhetlig løsning tilpasset byggets funksjon og brukernes behov. Arbeidet kan omfatte behovsanalyse, lysdesign, lysplaner, produktvalg, lysberegninger, lysstyring, elektroplaner og teknisk dokumentasjon. Målet er å sikre riktig lys på riktig sted, en gjennomførbar installasjon og et anlegg som fungerer godt gjennom hele levetiden.

Hva innebærer prosjektering av belysning?

En belysningsløsning er mer enn summen av armaturene som installeres. Lyset skal gjøre det mulig å utføre ulike aktiviteter, bidra til god visuell komfort og understøtte arkitekturen. Samtidig må løsningen tilfredsstille relevante krav, være energieffektiv og kunne installeres og driftes på en hensiktsmessig måte.

I et kontorbygg vil for eksempel arbeidsplasser, møterom, korridorer og sosiale soner ha ulike behov. Et lager har andre forutsetninger enn et undervisningsrom, og i et publikumsbygg må også orientering og universell utforming ivaretas.

God prosjektering handler derfor om å se hele bygget og bruken av det i sammenheng, fremfor å velge armaturer til hvert rom isolert.

Sju viktige deler av en belysningsprosjektering

1. Behovsanalyse og kravgrunnlag

Det første steget er å kartlegge hva belysningen skal brukes til, og hvilke rammer prosjektet har.

Romfunksjoner, arbeidsoppgaver, brukstid, takhøyde, møblering og tilgang på dagslys påvirker hvordan belysningen bør utformes. Det samme gjør krav til visuell komfort, universell utforming, energibruk, fleksibilitet og vedlikehold.

I denne fasen bør også prosjektets ambisjonsnivå og relevante standarder avklares. For innendørs arbeidsplasser er NS-EN 12464-1:2021 et sentralt faglig grunnlag, sammen med Lyskulturs Luxtabell 1B. Andre prosjekttyper kan ha egne krav og veiledere.

En tydelig behovsanalyse gir et bedre grunnlag for alle beslutningene som følger.

2. Lysdesign og belysningskonsept

Når behovene er kartlagt, kan det utvikles et lysdesign som beskriver hvordan belysningen skal fungere og oppleves.

Lysdesign handler blant annet om lysfordeling, kontraster, fargetemperatur, blending og forholdet mellom lyse og mørke områder. Det innebærer også å vurdere hvordan lyset fremhever arkitektoniske kvaliteter og bidrar til en god romopplevelse.

Ofte er det hensiktsmessig å kombinere flere belysningsprinsipper. Allmennbelysning gir oversikt og grunnleggende lys i rommet, arbeidsbelysning dekker konkrete synsoppgaver, mens effekt- og aksentbelysning kan fremheve utvalgte områder eller detaljer.

Et gjennomarbeidet lyskonsept sørger for at disse funksjonene spiller sammen, både visuelt og teknisk.

3. Lysplan og armaturplassering

Lysplanen omsetter belysningskonseptet til en konkret plan for hvor og hvordan armaturene skal plasseres.

Planen viser normalt armaturenes plassering og identifikasjon, og kan suppleres med informasjon om armaturtyper, monteringsmåter, retning og styringssoner.

Armaturplasseringen må koordineres med byggets øvrige utforming. Ventilasjon, sprinkleranlegg, himlingssystemer, tekniske installasjoner og innredning kan påvirke både plassering og valg av belysning.

En god lysplan gjør det enklere å samordne fagene i prosjekteringsfasen og gir installatøren et tydelig grunnlag for gjennomføringen.

4. Lysberegning og kontroll av lyskvalitet

Når lyskonseptet er utarbeidet, velges armaturer som oppfyller prosjektets lystekniske og praktiske behov.

Valget bør ikke bare baseres på lysmengde og pris. Lysfordeling, blendingskontroll, fargegjengivelse, fargetemperatur, energieffektivitet, levetid, monteringsmuligheter og vedlikeholdsbehov er også viktige faktorer.

Armaturenes fysiske egenskaper må passe til miljøet de skal brukes i. Dette kan blant annet omfatte kapslingsgrad (IP), mekanisk beskyttelse (IK) og krav til materialer eller rengjøring. I prosjekter med særskilte miljø- eller dokumentasjonskrav kan også EPD-er og annen produktdokumentasjon være relevant.

Med utgangspunkt i de valgte armaturene gjennomføres lysberegninger for å undersøke om løsningen gir ønskede lysforhold og tilfredsstiller relevante krav.

Ved hjelp av beregningsverktøy som DIALux eller Relux kan man modellere rommet og beregne hvordan lyset fordeler seg. Beregningen bygger blant annet på romgeometri, refleksjonsegenskaper, armaturenes lysdata, plassering og forutsatt vedlikehold.

Lysdesigner hos Norlux arbeider med 3D-visualisering av belysning og tekniske plantegninger på to skjermer.
En av Norlux’ lysdesignere arbeider med 3D-visualisering og teknisk tegningsunderlag som del av prosjekteringen av en belysningsløsning.

Avhengig av prosjektet kan beregningen dokumentere belysningsstyrke i lux, jevnhet, blending, belysning av vegger og himling samt installert effekt.

Dersom beregningene viser at løsningen ikke gir ønsket resultat, kan armaturvalg, plassering eller antall justeres og beregningene gjennomføres på nytt.

Det er viktig å være klar over at tilstrekkelig belysningsstyrke alene ikke er ensbetydende med god belysning. Luminansfordeling, blendingskontroll, fargegjengivelse og rommets samlede lysopplevelse må også vurderes.

Riktig produktvalg og dokumenterte lysberegninger bidrar til en helhetlig løsning som ivaretar både lyskvalitet, energieffektivitet og praktisk gjennomføring.

5. Lysstyring og behovstilpasning

Lysstyring bør være en del av prosjekteringen fra starten, ikke noe som legges til etter at armaturene er valgt.

Med riktig styring kan belysningen tilpasses rommets bruk, tilgjengelig dagslys og ulike aktiviteter. Det kan for eksempel innebære dimming, tilstedeværelsesdeteksjon, dagslysstyring og programmerte lysscener.

I et møterom kan det være behov for forskjellige innstillinger til presentasjoner, videomøter og vanlig møteaktivitet. I kontorarealer kan behovsstyring bidra til at lyset reduseres når arbeidsplasser ikke er i bruk.

Styringssystemet må velges ut fra prosjektets behov og tekniske forutsetninger. Det kan være aktuelt med DALI-baserte løsninger, trådløs lysstyring eller integrasjon mot byggets øvrige tekniske systemer.

En god styringsløsning skal være enkel å bruke, samtidig som den legger til rette for fleksibel drift og effektiv energibruk.

6. Elektroplan og installasjonsunderlag

For at belysningsløsningen skal kunne realiseres, må lysplanen følges opp med nødvendig elektroteknisk underlag.

En elektroplan knyttet til belysningen kan blant annet vise tilkoblingspunkter, relevante tekniske føringer og hvordan armaturer og styringskomponenter skal inngå i installasjonen.

Styringssoner, sensorer, betjeningspunkter og behov for kommunikasjon mellom komponentene må også avklares.

Elektroplanen og installasjonsunderlaget skal bidra til at den prosjekterte løsningen kan utføres riktig og effektivt. Det er samtidig viktig med tydelig ansvarsdeling mellom lysleverandør, rådgivende ingeniør elektro (RIE), installatør og eventuelle systemintegratorer.

Omfanget av det elektrotekniske underlaget og ansvaret for detaljprosjektering må avklares i hvert enkelt prosjekt.

7. Dokumentasjon, kvalitetssikring og overlevering

En gjennomarbeidet prosjektering skal kunne følges opp og kontrolleres gjennom hele prosjektet.

Dokumentasjonen bør beskrive hvilke løsninger som er valgt, hvilke forutsetninger beregningene bygger på, og hvordan det ferdige anlegget skal installeres, styres og vedlikeholdes.

Avhengig av prosjektets omfang kan leveransen omfatte lysplaner, lysberegningsrapporter, armaturoversikter, produktdatablader, lysfiler (LDT- og IES-filer), elektroplaner, styringsbeskrivelser, installasjonsunderlag og FDV-dokumentasjon.

I prosjekter med BREEAM-NOR eller andre særskilte krav kan det også være behov for ytterligere dokumentasjon av visuell komfort, energibruk, styring og produktegenskaper.

Dokumentasjonen må samsvare med det som faktisk leveres. Eventuelle endringer underveis bør følges opp slik at både tegninger, beregninger og produktoversikter er oppdatert ved overlevering.

Når bør belysningen prosjekteres?

Belysning bør tas inn så tidlig som mulig i byggeprosjektet.

Allerede i skisse- og forprosjektfasen tas det beslutninger om romutforming, himlinger, tekniske føringer og materialvalg som får direkte betydning for lysløsningen. Dersom belysningen først vurderes når de fleste av disse valgene er gjort, kan mulighetene for en helhetlig løsning bli begrenset.

Tidlig involvering av lysfaglig kompetanse gir bedre muligheter for å samordne arkitektur, funksjon, tekniske installasjoner og styring. Det kan også redusere risikoen for unødvendige endringer senere i prosjektet.

Prosjekteringen utvikles normalt fra et overordnet lyskonsept til mer detaljerte planer, beregninger og installasjonsunderlag. Ved ferdigstillelse må løsningen kontrolleres, justeres og dokumenteres i henhold til avtalte krav og ansvarsforhold.

Hvilket underlag trengs for å komme i gang?

Jo bedre prosjektgrunnlaget er, desto enklere er det å utvikle en relevant belysningsløsning.

Det er nyttig å ha følgende informasjon tilgjengelig:

  • Tegninger: Plantegninger, snitt, himlingsplaner og eventuelle 3D-modeller, gjerne i DWG- eller IFC-format der dette finnes.
  • Rom og funksjoner: Beskrivelse av hva de ulike arealene skal brukes til, møblering og eventuelle spesielle synsoppgaver.
  • Byggets forutsetninger: Takhøyder, overflater, dagslysforhold og tekniske begrensninger.
  • Krav og ambisjoner: Relevante belysningskrav, ønsket kvalitet, energimål, miljøkrav og eventuelle sertifiseringsordninger.
  • Styring og tekniske systemer: Ønskede funksjoner, eksisterende systemer og behov for integrasjon.
  • Prosjektrammer: Fremdrift, budsjett og avklart ansvarsfordeling.

Det er ikke nødvendig at alt er ferdig avklart før arbeidet starter. Tvert imot kan en tidlig prosjektvurdering bidra til å identifisere hvilke spørsmål som bør avklares før videre prosjektering.

Hvordan kan Norlux bidra i prosjekteringen?

Norlux leverer mer enn belysningsprodukter. Gjennom prosjektavdelingen og vår samlede kompetanse innen belysning kan vi bidra til å utvikle løsninger som er tilpasset både bygget, brukerne og installasjonen.

Vi arbeider med lysdesign, lysplaner, lysberegninger, produktvalg, elektroplaner og lysstyring. Vi kan også bidra med relevant teknisk dokumentasjon og underlag for installasjon og prosjektgjennomføring.

Ved å se lysdesign, produkter og tekniske løsninger i sammenheng kan vi bidra til at prosjektet får en helhetlig og gjennomførbar belysningsløsning.

Omfanget tilpasses det enkelte prosjekt og avklares i samarbeid med byggherre, rådgivere og installatør.

Ofte stilte spørsmål om prosjektering av belysning

En lysplan viser hvordan belysningen er planlagt, blant annet hvilke armaturer som skal brukes og hvor de skal plasseres. En lysberegning undersøker og dokumenterer hvilken lysteknisk ytelse den planlagte løsningen gir, basert på definerte forutsetninger.

Lysplanen beskriver først og fremst belysningsløsningen og armaturplasseringen. Elektroplanen beskriver relevante elektrotekniske forhold som er nødvendige for å gjennomføre installasjonen. Planene må koordineres, men har forskjellige formål.

Behovet avhenger av prosjektets type, kompleksitet og kravgrunnlag. For profesjonelle arbeidsplasser og andre områder med definerte belysningskrav er lysberegninger et sentralt verktøy for å dokumentere prosjektert ytelse. I enklere prosjekter kan dokumentasjonsbehovet være mindre.

Ja. Valg av styringssystem påvirker blant annet armaturer, drivere, sensorer, installasjon og betjeningsmuligheter. Ved å planlegge belysning og styring sammen blir det enklere å sikre at systemene fungerer som en helhet.

Ansvarsfordelingen avhenger av prosjektets organisering og avtaler. Byggherre, lysdesigner, rådgivende ingeniør elektro, belysningsleverandør og installatør kan ha ulike oppgaver. Det er viktig å avklare hvem som har ansvar for kravgrunnlag, teknisk prosjektering, kontroll og dokumentasjon.

  • Lyskultur – Bedre belysning: Prosessveileder
    Faglig veiledning om belysningsprosessen, tidlig involvering, roller, ansvarsfordeling og kvalitetssikring fra utviklingsfase til ferdigstillelse.
  • Lyskultur – 1B Luxtabell
    Veiledning til NS-EN 12464-1:2021 om belysningskrav, planlegging, beregning og dokumentasjon av innendørs arbeidsplasser.
  • Lyskultur – Kontorbelysning
    Faglig veiledning om belysningsprinsipper, visuell komfort, dagslys, styring, energibruk og kvalitetssikring av belysningsanlegg i kontormiljøer.

Planlegger du et belysningsprosjekt?

Norlux hjelper deg med å finne belysningsløsninger tilpasset prosjektets behov – fra lysdesign og produktvalg til styring og dokumentasjon.